Det er noe med nyttår! Noe ærbødig, men også litt sårt, vemodig, faktisk litt hudløst og ydmykt, samtidig rent og ubesudlet, spennende, visjonært og ambisiøst. Litt til ettertanke, litt til trøst, står det nye året foran oss med håp, drømmer og ønsker. Litt som en sitrende avstandsforelskelse 🥰

Vi gis på en måte muligheten til å starte helt på nytt. «Med blanke ark og fargestifter til», gir livet oss en ny sjanse til å finne vår egen livslykke – som om den den ligger der et sted utenfor oss selv.

Personlig har jeg nok et litt anstrengt forhold til dette «lykkeordet», men liker å dele den såkalte «lykken» opp i små funklende øyeblikk, på en hvilken som helst ukedag, sekund for sekund, minutt for minutt.

En morgentur langs Mjøsa med verdens herligste terrier, en kopp duftene urtete i morgenkåpe og ullstrømper, et nydelig håndskrevet julekort med vennlige ord fra en hyggelig nabo, opplevelsen av å være del av noe, en kopp kaffe eller det glasset med vin min mann serverer meg her jeg sitter og blogger med Joni Mitchell på øret og tente lys mot et vintermørkt vindu. Etter beste evne prøver jeg å samle på disse små øyeblikkene.  Skriver dem noen ganger opp i en liten bok, sånn at jeg kan ta dem frem, minnes og kanskje evne å kjenne på den gode følelsen også på de dagene livet butter. For de dagene kommer også. Det må også være lov å være lei seg. Lov til å føle på savn, sorg, sinne, fortvilelse, avmektighet. Lov til å gråte. Lov til å være alvorsfull.

Året vi nå legger bak oss har prøvd oss, for noen kanskje både økonomisk og moralsk. Krig, strømkrise, økte priser, stramme statsbudsjett, nye virus.

Kan være var dette leksjoner vi trengte å lære. Kan være blir verden aldri den samme. Likevel har vi det fortsatt godt her i landet, og her i Totenvika, hvor jeg nå bor, samler jeg mine små øyeblikk, mens jeg sender mine varmeste tanker i takknemlighet til Ukraina og dets folk. De slåss for både sitt eget og vårt demokrati. Verden blir nok ikke den samme igjen, men det er å håpe den blir bedre – for flere.

Kanskje må vi redefinere vår egen lykkeformel.

Vi lever i en brytningstid, og må kanskje ta noen valg. Både for oss selv, for livet vårt, byen og bygda vår, landet, kanskje også for verden. Skubbe oss en plass i utviklingen, engasjere oss eller la det være, men passivitet gir som kjent ingen talerstol og heller ingen påvirkningsmulighet.

2023 byr oss garantert både muligheter og utfordringer vi ikke er i stand til å forestille oss på nåværende tidspunkt. Der blir latter, smil og glede, men også sorg og tårer. Det blir fargerikdom og mørke, sol og regn, sludd og blåst, lyse dager, grå dager, late dager, travle dager. Kort sagt vi vil kjenne at vi lever.  

Det er lov å glede seg, det er lov grue seg, men burde vi ikke alle engasjere oss i å finne vår egen livsvei – uavhengig av hva enhver annen måtte mene om våre valg.

La oss by på litt raushet overfor både oss selv og hverandre. La oss vise takknemlighet, vennlighet, åpenhet, og la oss glede oss over forskjellighet.

Med Halvdan Sivertsen sin «Nyttårsnatt» ønsker jeg dere alle en praktfullt nytt år

GODT NYTT ÅR – GLEDER MEG TIL Å SE DERE ALLE I DET NYE ÅRET.