Jeg har vært på besøk i min hjemby Bodø ❤️
Jentetur, helt alene. Mimretur! Tre dager frakoblet nettet, tidsplaner, rutiner, forpliktelser, og med lydløs mobil. Bare tiden her og nå. Jeg tror vi alle trenger litt tumletid for oss selv en gang i blant.
Egentlig er dette noe jeg har lovet meg selv i veldig lang tid, men ikke fått helt til å passe inn med alt det andre som skjer.
Nå hadde en av mine beste venninner stor dag, og vi skulle kose oss med boblende🥂lunsj på et av Bodøs nye spisesteder.
I det hele tatt er det veldig mye nytt i min hjemby, og jeg hadde blant annet lovet meg selv et besøk i det nye biblioteket, Stormen. Det flotteste, mest visjonære og ambisiøse biblioteket i hele Europe, i tre etasjer og med storstilt utsikt over småbåthavna, moloen, storhavet. Sett utenfra, skal bygget illustrere en åpen bok, innenfra blir takhøyden og vinduene til en atmosfære av bemerkelsesverdig ro.
Helt siden jeg hørte og leste om biblioteket første gangen har jeg hatt som mål å besøke det. Jeg elsker lukten av bokstøv, og den stille lyden av at noen blar om til ny side, stemningen rundt folk som leser🥰
Riktig nok har jeg ønsket meg at besøket skulle være en gang når temperamentsfulle nordlandsvinder kaster hele storhavet innover byen, og jeg kunne sitte der med boken min, et glass rødvin, og i dyp respekt for at været i nord har sin egen dagsorden.
Det kan være værhardt i Bodø, derav navnet Stormen, tror jeg, og å oppleve stormen mot disse praktfulle vinduene, og med bibliotekets beliggenhet på havna, må være både dramatisk og eventyrlig på samme gang. Denne gangen skinte solen, og jeg nøyde meg med en kopp cappuccino, men det finnes en koselig liten café i bygget, med en meget bra vinmeny, så jeg kommer tilbake Jeg lover!
Bodø har så veldig mye mer å by på, men denne gangen var det altså hyllestlunsj med min beste venninne som gjaldt, pluss «sakte-mimre-egen-tid» og selvfølgelig besøk og stell av graven til min bestefar, far og nevø.
Jeg hadde 2 dager med øsende, pøsende regn, men jeg liker regn, selv om jeg måtte legge meg selv til tørk på hotellet et par ganger. Været passet jo egentlig godt for en mimretur. Det var jo sånn det var, og som vaskeekte nordlending med fiskeblod i årene, tåler jeg både regn og vind 😉
Jeg gikk deilige turer på havnepromenaden og moloen i både i horisontalt regn og strålende sol. Havnepromenaden er ny og imponerende flott, nesten som en boulevard, og vitner om visjoner og fremtidsvyer. Hadde pappan min levd hadde han nok kalt den for Bodø Boulevard. Jeg så han for meg der han kunne vandret hjem fra sin «Eau de Vie» på SAS hotellet. Han var kanskje Bodøs største framsnakker og hadde vært så stolt av byen sin. «Du må alltid være stolt av stedet der du bor, for det forteller mer om deg enn stedet, hvis du bor et sted der du ikke trives» brukte han ofte si.
På moloen møtte jeg den ene kvelden Viktor Mink 🐾, mens steinskulpturer i sol fra knallblå himmel kastet spennende skygger over hav og by den neste dagen. Jeg er veldig glad i moloen, og som ung, med vettet på ferie, var det gjerne hit jeg gikk for å kjenne på været på de mest stormfulle dagene. Det hadde jeg nok ikke turt i dag. Kanskje har jeg blitt klokere.
Jeg har spist deilig fisk, drukket deilig vin. Det skal man jo på jentetur. Bodø har to fantastiske utsiktsbarer. På Roast i 17 etasje på Scandic Havet ventet de egentlig på Arsenal (fotballaget), og hadde egentlig stengt for andre, men de fant et lite stille hjørne til meg. Jeg måtte selvfølgelig også innom Top 13, hvor jeg selv har jobbet, i 13 etasje Radisson SAS Hotell. Her møtte for øvrig min venninne sin prins for snart 40 år siden – med meg som matchmaker må vite.
Det ble en kort tur denne gangen, men veldig mye mimring, gode minner, sakte tid. I Bodø er også travel tid sakte tid. Nordlendinger har liksom tid til å vise vennlighet. En helt objektiv observasjon, selvfølgelig 😉
Takk for denne gangen Bodø. Jeg kommer tilbake
