I dag er det farsdag, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om pappaen min, og kaste litt ære på en mann som på mange måter levde et veldig rikt liv, selv om han kanskje ikke reiste mye, hadde noen avansert «bucketliste», og heller ikke næret noen store ønsker om spektakulære opplevelser.

Han var kremmer, med høy integritet, lojal, noen ganger stolt over hvem han var og hva han hadde fått til, raus, sosial, glad i mat, snill, reflektert og kanskje den største by-patrioten som noensinne har bodd i Bodø. Egentlig var han født i Hadsel kommune, og drev i en tid forretning sammen med sin far, både Svolvær og i Bodø. Likevel var det nok Bodø som var byen i hans hjerte, og egentlig trengte han vel ikke reise så mange andre steder, for det var her han hørte hjemme 🥰

Han reiste selvfølgelig en del i forbindelse med jobben. Til Oslo og faktisk en gang til Düsseldorf, også var han i London både med meg og min søster. Når min søster bodde i USA noen år, var han også der. Ellers reiste han gjerne på hotellferie i Norge, men Bodø var HJEM!

Det var alltid stor matglede rundt min fars bord, matglede og diskusjoner, samfunnsengasjement. Ville man ikke engasjerer seg, hadde man ikke lov å klage. For hvem var jeg, hvis jeg ikke hadde vilje til å gjøre noe med det jeg ikke likte.

Min far ble 81 år, men aldri ordentlig gammel. Han ville ikke bli en gammel mann. Han likte å holde seg oppdatert, og han likte å omgås mennesker som var yngre enn seg, mennesker som ville noe og hadde egne meninger. Noen kunne nok mene at han var en kverulant, men egentlig var han bare opptatt av menneskers og meningers mot.

Jeg vil ikke påstå at han var en sjåvinist, selv om han mente gutter var flinkere til å kjøre bil enn jenter, og hadde bedre sans for forretninger. Han likte damer, og særlig modige og gjerne selvstendige damer. Jeg hadde venninner som kalte han for en sjarmør, en mann med glimt i øyet og en man kunne snakke med, en mann som lyttet, respekterte og forstod. Egentlig tror jeg han kanskje hadde større respekt for damer enn for menn, i hvert fall hadde han ufravikelige og veldig strenge regler i forhold til hvordan menn fikk oppføre seg i damers nærvær. I det hele tatt var han nok veldig streng – mot de fleste 🥹

Pappaen min var en bra mann. Han gjorde så godt han kunne i farsrollen, selv om han jobbet mye, og lenge. Det gjør man jo, når man driver selvstendig, og må bære sitt ansvar for ansatte og kunder. Jeg vil mene han var redelig i sitt virke. Han hjalp en av sine beste venner til å bli sin konkurrent, og historien vil ha det til at når en av hans sjåfører fyllekjørte og mistet sertifikatet, tok han vare på hans familie mens han sonet, og lot han beholde jobben. Det var ikke lover om dette den gangen, utover gjensidig lojalitet og moral.

I dag er det farsdag. Pappaen min døde for mer en 30 år siden, men jeg tenner fortsatt lys for han, sender noen takknemlige tanker for alt han har lært meg, verdiene, engasjementet, moralen. På mange måter var han nok en bedre forretningsmann enn pappa, men han gjorde det beste han kunne i farsrollen.

Gratulerer med dagen til alle fedre. Jeg vet de aller fleste av dere gjør så godt dere kan, og etter hvert som vi barna blir voksne, skjønner vi at det var bra nok.

Takknemlig hilsen 🥰

Helene i Totenvika