Jeg elsker våren!

Løfterik og duggfrisk inviterer den til litt frivoles drømmer og håp, nesten som en tenåringsforelskelse. Som en bunnløs ungdomskilde byr den oss lystige løfter om sorgløse dager.

Sommeren har selvsagt sin sjarm, men mitt kjærlighetsforhold til våren grunner nok likevel ikke i forventninger og savn etter lange late dager, en himmel full av solskinn og nakne tær i sandaler. Faktisk liker jeg høstens nostalgi bedre enn selve sommeren, og regnet bedre enn solen.  Likevel er det noe med våren

Egentlig venter jeg litt på våren hele året, kanskje hele livet 😉

«Rør ikke ved mitt hjerte i dag. Våren har gjort det alt» (Inger Hagerup)

Lyset, solens sjenerøsitet, lyden av snøen som krymper seg, blandet med fuglenes høylytte korsang og skvalder. Hestehov, gåsunger og litt senere skogens uskyldshvite vidder med hvitveis. Luktene av våt jord og vannet som opprørsk og utålmodig, nesten litt uforskammet lager seg nye veier til frihet i et ganske mye større vågestykke. Kanskje en jordomseiling 😉 Hvem vet hvor det er på vei, der det klukker, bruser og buldrer i sin egenrådige makt over så vel natur som mennesker?

Jeg planter alltid lavendel og stemorsblomster, alt for tidlig ifølge en tidligere nabo, men de overlever – nesten alltid. Det finnes en egen glede i dette. 

Det er som et berusende eventyr, et spektakulært ungdomsserum. Jeg kjenner det i så vel ryggraden, som magen, bena, armene. Som om hjerte har fått latterkick og inviterer kroppens celler til fest. Boblende glede, for helse og sjel, men husk solbriller. I sterk sol trekker pupillen i øyet vårt seg automatisk sammen, og vi kan få UV skader på netthinnen. Også var det dette med rynker da 😳 Sjarmerende spor av sol, sommer og levd liv. Kan være har våren også anti age effekt, og er vår beste botox 😉

Rynker er kult, og naturen har uansett sin egen skjønnhetsavdeling. Selvfølgelig kunne jeg løpt, eller løftet vekter på et treningssenter. God helse er ingen selvfølge og for de fleste av oss er den heller ikke gratis.  

Alle må finne sin vei. Jeg nyter vårens store og små underverker på blå resept. En morgentur med Sophus (hunden) langs Mjøsa, gjerne før verden har stått opp, og uansett vær, er som min egen hemmelig ungdomskilde. Etterpå koser jeg meg med solbærtoddy og knekkebrød med Misværost i solveggen. Livet er slettes ikke så verst, om våren, i Totenvika 🥰