Noen samler på penger, andre kanskje på kunst, gull, frimerker, servietter. Min venninne Unni samler på fyrstikkesker. Aarstein, min mann, samler på alt som kanskje kan komme til nytte en gang. Absolutt alt 😊. Jeg samler på gode møter mennesker mellom. Det er kanskje litt drøyt å skrive at jeg samler på mennesker, men det er faktisk det jeg gjør.

På min vei gjennom livets kronglete stier har jeg møtt veldig mange veldig flotte mennesker.  Noen har tatt del og blitt med meg videre i livet, og vil uavhengig av avstander og tid alltid ha en helt spesiell plass i mitt hjerte. Andre var kanskje bare tilfeldige møter, men har likevel satt sine dype spor, og har fått betydning for de veivalg jeg har gjort, noen ganger også mine viktigste verdier.  

Noen møter har jeg bare observert, men jeg  har «samlet» på dem likevel. Jeg elsker flyplasser, togstasjoner, restauranter, der folk møtes, å kunne diskret smugtitte på andre menneskers møter. Kanskje er det en slags «guilty pleasure» 😉, hva vet jeg?

Uansett, under overskriften «hjerter med klær på» har jeg lyst å fortelle om noen av disse møtene. Dele dem med dere, til heder og ros av mennesker som har gjort inntrykk og satt spor.

De av dere som har fulgt meg gjennom mine tidligere blogger, vet at jeg har delt noen slike møter før, men siden jeg da blogget for butikken min Sophie, handlet de da mest om jenter og damer. Her i denne bloggen, vil gutta også få velfortjent heder og ære.

I dag har jeg derfor lyst til å fortelle litt om Espen. En kjekk ung mann med gråstenk i tinningen, og farlig glimt i øyet. En av de tøffe, barske gutta, men de er det jo egentlig mange av. 😉

Egentlig var Espen en venn og forretningsforbindelse av min mann, som jeg ikke hadde noen formening om eksisterte før vi trengte hjelp til å rive ei murpipe her i Totenvika.  Han er gründer og entreprenør, eier og driver Elite Prosjekt.  Våger, satser og får det til. Kompetent og dyktig.

For meg er Espen først og fremst «hel ved». Trygg og staut ville vi sagt der jeg kommer fra, nord i landet. Snill, kanskje litt for snill, ekte, ærlig, redelig, lugn, men virkelysten. En imponerende viljesterk og utholdende energibunt. I tre lange dager hjalp han oss med å rive en gammel stein og mursteinspipe gjennom 3 etasjer, her i Totenvika. Pliktoppfyllende og seigere enn de fleste, tok han selv på seg den den tyngste jobben. Kan nok være det ligger i Espens natur, å aldri noen gang forvente noe av andre, som han ikke kan utføre selv. En jobb som ville tatt kan hende flere uker, ble unnagjort på 3 dager. Jeg er han evig takknemlig, tross alt støvet.

Det er nok likevel som medmenneske og venn Espen imponerer meg mest. Få mennesker jeg kjenner evner å balansere det myke med det tøffe som han. Han er liksom en stor, sterk og barsk mann, og en liten sårbar og leken guttunge i en og samme person. Kjører stor motorsykkel, stor bil, stor traktor – «alt som brummer og lukter bensin», men søker gjerne også stillheten på en fisketur ute i naturen. For Espen kan selvsagt også være alvorlig, og noen ganger nesten hudløst åpen.

En av de historiene hans jeg liker best, er om når han besøkte sin demente far. Hans møter med faren, i dyp respekt for der faren var «i øyeblikket». Trodde faren at han var på cruise, spurte Espen pent om å få være med, også var de liksom der begge to, delte opplevelsen. I min verden forteller dette mye om Espen som menneske. Lojal og klok, dyp og tenkende. En mann det er veldig lett å like.

Når Espen ler, er det litt som hele han rister, og han ler ofte. Han har nok temperament, og kan nok bli mørk i både øyne og sinn, men så godt kjenner jeg han ikke.

Før jul fikk han et flere hundre kilos betongblokk over seg, og brakk begge bena. Fra sykehussengen skrev han mail, og avsluttet med «men jeg er fortsatt blid». Kun dager etterpå var han på jobb, med gipsete ben, i rullestol på hjemme- kontor, og fortsatt blid. Målbevisst og med vilje av stål, har han trent seg tilbake. Han blir kan hende ikke helt som før, men tilnærmet, og vi håper kanskje en smule mer forsiktig og med en stor porsjon mer omtanke for seg selv.

Tusen takk Espen, for alt du har hjulpet oss med her i Totenvika.  Du er alltid velkommen, både alene og sammen med Turi.

Hjertelig hilsen Helene i Totenvika