I Norge har vi hemmelig valg. Ytringsfrihet og hemmelig valg. Egentlig tror jeg det er sunt å ikke vite hvilke stemmesedler våre naboer og kolleger, kjærester og familie putter i valgurnen hvert andre år.

Ikke sånn å forstå, uenighet er bra! Uenighet skaper debatt, og debatt fører ofte til engasjement og fremdrift. Det trenger vi. Både som menneske og samfunn. Konstruktiv, saklig debatt med respekt for de som mener annerledes. Slik verden har blitt, er det ikke så mange svar med to streker under lengre, og egentlig er det ganske lærerikt å ikke alltid ha rett 🤔

I mange år har noen av mine venner prøvd å plassere meg politisk. Det har til tider vært underholdende. Alt fra ytterste venstre fløy til ytterste høyre har vært nevnt, hele fargeskalaen.

Jeg er et politisk menneske, og har i min fortid også vært politisk aktiv, så de som kjenner meg tror i hvert fall å kunne plassere meg. Siden jeg de siste 20 årene har drevet forretning med kunder i alle politiske farger, har jeg valgt å erklære meg for partipolitisk nøytral. Jeg har selvsagt stemt, gjort min borgerplikt i respekt for demokratiet, men hva som har stått på stemmeseddelen har forblitt en hemmelighet mellom meg og valgurnen😉. En lærdom jeg likevel er stolt over å ha tatt med meg fra min tid som aktiv i politikken, er respekten og nysgjerrigheten for andres meninger.

Jeg skal her og nå innrømme at jeg ikke har stemt på partiene som sitter med regjeringsmakt i dag. Det betyr likevel ikke at jeg ikke respekterer dem for deres engasjement og vilje til å bidra til noe større enn dem selv. Demokratiets kjerneverdier, frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, ytringsfriheten betyr veldig mye for meg, og da må jeg også respektere andres rett til det samme.

Våre politikkere er på en måte blitt lovlig vilt. Du og jeg har liksom fått carte blanche på å mene noe om så vel hva de har på seg som hva de sier og gjør, gjerne høylytt, og i en språkdrakt vi korrigerer våre barn for å ta i bruk.

Sosiale medier har gitt oss alle hvert vårt talerør, og som noen synes å bruke til pleie av egne profetier, aggresjon og frustrasjon. Mange, vanligvis anstendige, dannete og svært oppgående, vennlige mennesker, synes noen ganger å helt glemme at det de skriver er et ordskifte i det offentlige rom. Et ordskifte de ikke vet hvem som leser, og heller ikke hvem det rammer.

Jeg er på ingen måte fintfølende. Med mitt opphav nord i landet er jeg rutinert med både saftige gloser og fargerikt språk. Kan hende burde likevel, både vi nordlendinger og andre, tenkt litt mer over hva vi ønsker å oppnå med det vi det vi skriver. Engasjement er bra, men noen ganger burde vi kan hende tatt oss en tur i skogen før vi satt oss til tastaturet.

Jeg tenker vi skal være glade for at noen våger engasjere seg og tar på seg verv, for uansett legger man «hodet på noen sin huggestabbe». De er mennesker, som deg og meg. Noen har familie, kanskje også barn!

Engasjement er bra, og i et demokrati har som nevnt alle retten til å være uenige med så vel kjæresten og venner, som de styringsmaktene flertallet til en hver tid har valgt. Ordene og uttrykksformen vi velger å bruke forteller ofte mer om oss selv, enn om dem vi er uenige med.

Med ønsker om en snill og vennlig kveld for så vel politikere som andre dødelige. Helene i Totenvika