Vil man bli kjent med et sted, en by eller ei bygd, må man lytte til dens lyder, se dens farger, kjenne dens dufter, og bli glad i dens mennesker. Låne øre og øye til dens vrimleplasser😊
Jeg har flyttet mye i mitt liv. Bodd i store byer som Stockholm og Oslo, men også i små grender og bygder. Jeg er begunstiget med evnen til å kunne trives, og klarer godt å identifisere meg med, og å være stolt av stedet der jeg bor – selv om jeg, uansett hvor jeg bor, fra bunnen av mitt hjerte, alltid vil være nordlending.
«En by i nærheten kommer til å spille en rolle i ens liv» Karen Blixen
Nå bor jeg i vakre Totenvika, i et deilig hus med sjel og med flott utsikt til vakre Mjøsa. I et vennlig nabolag og med frihet til masse herlig natur rett utenfor døra. Jeg liker å kalle det «livskvalitet på øverste hylle» – et uttrykk jeg har lært av min venninne Lise, som bor på Moelv.
Mitt nærmeste tettsted er Skreia, som noen gode venner har det veldig morsomt av at jeg kaller «byen min»…. Jeg byr på den 😉.
Skreia er kanskje ikke en verdens metropol. Kanskje heller ikke stedet med de kuleste og mest urbane butikkene. Her er likevel mye på dette lille stedet som jeg ville brukt mye lengre tid på å finne på et større sted. I tillegg kjenner jeg folk her, og folk kjenner meg. Jeg liker å handle fra mennesker jeg vet hvem er.
Jeg er også entusiastisk opptatt av lys i ei gate, er kjent for å hedre de som tenner lyset i byens første etasje. Husk jeg definerer også Skreia som «by»😉. Lyset i vinduene er i min verden usigelig viktig for et levende samfunn, der folk lever livene sine og har sine vrimleplasser. Uten lyset blir øynene som ser borte, og gata kanskje en utrygg kulisse.
«Politikk og stedsutvikling er å bygge scenene der folk skal danse livene sine» – Tager Erlander – litt fritt tolket 😉
Likeledes er jeg opptatt av å opprettholde lokale arbeidsplasser, tror det er mest bærekraftig at folk møter folk og jobber der de bor. Nå er det kanskje mest bærekraftig at vi ikke handler i det hele tatt, men vi trenger arbeidsplassene, og mer enn halvparten av arbeidsplassene i Østre Toten kommune er knyttet opp mot handel, direkte eller indirekte. Det er som kjent heller ikke bærekraftig, hvis det ikke er lønnsomt.
Det kan være tøft å drive butikk i en liten bygd. Marginene er små når man er liten, og med alle verdens spennende butikker kun et lite tastetrykk unna, kan nok konkurransen føles både urettferdig og uovervinnelig.
Vår digitale forbrukeradferd er hensynsløs. Den nedlegger arbeidsplasser lokalt og flytter noen av dem til store nasjonale eller internasjonale handelsmaskiner, kanskje med robotiserte lager langt utenfor allfarvei – og noen ganger helt uten samfunnsbidrag. Slik verden har blitt, med et stadig mer innfløkt konfliktbilde, føler jeg heller ikke for å gjøre verdens rikeste menn, enda rikere – og kanskje på bekostning av etikk, moral og miljø. Jeg handler derfor veldig sjelden på nett, og kun fra norske butikker jeg vet er fysisk tilstede i ei gate, kanskje i en by eller bygd, og som jeg vet har et samfunnsengasjement og bidrar til stedet der de tjener sine penger.
All fornuft tilsier kanskje at netthandelen vil vinne, men trenger den det? Løfter vi diskusjonen til hva vi ønsker med stedet der vi bor? Handelen er ikke bare handel. Handelen er også betydelig kulturbærer, og i ei bygd som Skreia en vrimleplass der mennesker møter mennesker, også som vertskap for annet næringsliv.
Lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping er bærebjelken vårt velferdssystem, både lokalt og nasjonalt. Gjennom våre handlinger og aktiviteter, når vi jobber, lever og forbruker, skaper vi verdier, ikke bare for felleskapet, men mest for oss selv. Ringvirkningen er ei levende bygd med grobunn for vekst, både for kommune og folk. Det motsatt er egentlig veldig trist.
Kall det gjerne sunt bondevett. Det er sunt bondevett og bærekraftig å handle lokalt Det er derfor jeg handler lokalt, på Skreia i «byen» min😉
God julehandel!
Helene i Totenvika 🤗
