Søndag er det morsdag.

For noen en søndag som alle andre, som merkedag en helt ubetydelig dag, et påfunn fra handelsstanden, for å få fart på handelen og tjene penger.

Dagen har nok en langt mer ærbødig historie. Første morsdagen ble markert 10. mai 1908 i West Virginia USA, til heder og minne om Ann Maria Reeves Jarvis. Hun organiserte blant annet kvinners arbeid med å stelle skadde og sårede i den amerikanske borgerkrigen, og var en forgangskvinne i arbeidet med å demme opp for spedbarnsdødelighet. Når Ann Maria dør andre søndagen i mai 1905, velger hennes datter Anna Jarvis å gjøre denne dagen til en minnedag til ære for sin mor, og til annerkjennelse av alt våre mødre står for, og er for sine familier. I 1914 gjør president Woodrow Wilson morsdagen til en offisiell nasjonal høytid, og i 1934 avdukes «morsdagsfrimerket», til minne og ære for mødrene i Amerika. Riktignok til protester fra Anna Jarvis, som føler at hennes intensjoner med dagen er fraværende. Portrettet av kvinnen på frimerket er heller ikke av hennes mor.

Det kan nok være at handelsstanden har bidratt til å holde liv i dagen, og vi kan nok også i rettferdighetenes navn innrømme at dagen utnyttes med kommersielle hensikter.

På tross av dette, er det ikke litt fint å ha en dag som er dedikert til å hedre noen vi så alt for lett glemmer i hverdagen? Vi trenger da så absolutt ikke gjøre det på handelsstands premisser. Jo, da, jeg skjønner at det kan bli litt kunstig og kleint, når vi gjør det vi gjør bare fordi det er morsdag. Det er faktisk kleinere å legge skylden på handelsstanden for å ikke gjøre noe😉

Kan hende er du en av den omtenksomme og reflekterte typen, som vet å vise omtanke og oppmerksomhet i hverdagen, til alle du setter pris på å ha i livet ditt. Glem da morsdagen, farsdagen, eller for så vidt alle kjæresters dag 14. februar. Du skal vite du er min helt og mitt forbilde. Sånn burde vi egentlig alle være, men det er slettes ikke så lett for alle, og da er det litt godt at vi har sånne dager – tenker jeg.

Nå er jo dette min blogg. I anledningen våger jeg derfor et lite sidesprang. Kanskje endog et lite ømt spark på skinnleggen for noen 😉, men dog godlynt Jeg har nemlig aldri helt skjønt hvorfor det er så riv ruskende galt at akkurat handelsstanden tjener penger 😳. Må vi ikke alle det? Det skaper etter hva jeg vet arbeidsplasser og gagner hele samfunnet i form av så vel skattekroner som sponsing av det lokale idrettslaget, korpset, teaterlaget, gatemusikanter og langt flere aktiviteter vi synes å tro kommer av seg selv – kanskje akkurat som mamma.

OK?

Nok om det! Nå er det morsdag, og jeg har lyst til å hedre min mamma.

Mammaen min var og er et av de vakreste menneskene jeg har hatt i livet mitt, og for meg er morsdagen en dag til å kose meg med alle de gode minnene. Være stolt over alt hun har gitt meg og lært meg – verdier og mot til å våge være meg. Selvsagt trenger jeg ikke en morsdag for å gjøre dette, og egentlig har jeg savnet henne nesten vær eneste dag i snart 40 år, men dagen er likevel spesiell for meg.

Jeg tenner lys for henne. Det gjør jeg egentlig nesten hver eneste kveld, men det er likevel litt mer høytidelig og spesielt når hun har bursdag eller det er morsdag. Noen ganger har jeg kake, eller noe annet godt jeg vet hun ville satt pris på. Mamma var kokk, og glad i mat, men ingen kakemons. Et glass god vin, og kanskje et godt fiskemåltid var nok mer til hennes gane.

Hun var fargerik, litt «gal», men alltid hjertelig tilstede, glad og trist, reflektert – livsklok, sjenerøs og vennlig, engasjert og temperamentsfull. Snill!

Likevel, det jeg kan hende savner henne mest for var hennes mot til å stå i egne beslutninger, våge bryte mønster og være den som ikke passer inn, og ikke minst stå rakrygget i sin særegenhet.

Av henne har jeg lært å være nysgjerrig på alt som er annerledes enn meg selv, være nyfiken på alt og alle som skiller seg fra normen. Det har gitt meg masse glede, og kanskje også lærdom. For er ikke «den absolutt sannhet» egentlig bare en illusjon?

Hun kunne si ting som at livet ikke skulle måles i antall år, og att så lenge noen kunne minnes henne, gjerne med et smil og gode tanker, så lenge ville hun være her.

Hun passet kanskje ikke helt inn i idealbildet til «den perfekte mor». Kan hende burde hun heller være et forbilde for alle som strever med mammarollen. Kanskje er det ikke det «perfekte» som setter de dypeste sporene og dominerer i minnene av et menneske – og hva er egentlig «perfekt»?

Til alle dere som fortsatt har mamma, bestemor, mormor, farmor, bonusmor, matmor, hønemor, myrsnipe – et menneske i livet som det er lett å glemme i hverdagens travelhet. Gå på besøk, ta en telefon (ikke send SMS), bruk dagen til å vise litt vennlighet og varme. Det er helt gratis!

Fra meg til alle dere damer der ute, mammaer som døtre og alle andre bra damer, hvis ingen andre ærer dere, gjør det selv! Vi fortjener det! På Moelven har de morsdager og hedrer bra damer nesten hele uken. Tenker det også er helt på sin plass. I neste uke er det «alle kjærester dag» og snart er det vår 🥰

Gratulerer med den du er, for andre og for deg selv.

Hjertets hilsen fra Helene i Totenvika