Statistikk kan brukes til så mangt, og for noen år siden hevdet seriøs forsking at vi her i landet er lykkeligst når vi runder 58 år.
Hva er lykke tenkte jeg, og er ikke følelsen av lykke egentlig ganske individuell og helt uavhengig av alder?
Det må være en grunn til at vi nesten daglig bombardes av mektige lykkebudskap og oppskrifter på så vel «det gode liv» som «evig lykke». I den tabloide og i den kulørte presse, på riksdekkende kanaler, i vennekretsen og på sosiale medier.
Vår streben etter lykken er for mange svært krevende. Vi higer etter suksess, spennende jobber, harmoniske hjem, ambisiøse barn, sjenerøse kjærester, vakre veltrente kropper, balansert privatliv, lojale venner, moden ungdommelighet, sjelero, likevekt – nirvana.
Jeg har levd lenge nok til å vite at følelsen av lykke forandrer seg med alderen, og at man i levd liv også har opplevd sorg, gråt, skuffelse, sinne, følelse av avmakt og ikke mint mislykkethet.
Livets finurlige mangfold lærer oss både refleksjon og ydmykhet for lykkens illojale troløshet.
For uten tårer, kunne vi ikke kjenne på latterens befrielse og uten skuffelsen ville gleden blitt likegyldig. Uten sorgen ville vi ikke kunne kjent lykken!
Kanskje trenger vi å bli 58 år for å innse at livet egentlig lærer oss vår egen lykkeformel.
Min lykke handler mye om en trygg og glad hund, et deilig ullteppe og en god bok, tente stearinlys, musikk, å drikke vann av pene stettglass – eller vin, solbærtoddy og knekkebrød med Misvær-ost, et bad med tre store vinduer og ingen gardiner, sjokolade og kaffe, et smil fra en ukjent i en travel gate, synet av vakre rådyr på vei til frokostbuffet hos naboen. Sånn kunne jeg fortsatt, ganske lenge, og det er så mye jeg rår over selv. Er «lykke» det samme som «glede» – eller er det noe større og kanskje litt mer udefinerbart?
Personlig har jeg et litt anstrengt forhold til dette «lykkeordet», men liker å dele den såkalte «lykken» opp i små funklende øyeblikk, hver dag, sekund for sekund, minutt for minutt. Kanskje er det egentlig dette som er lykke? Kanskje jeg bare må stoppe opp litt, bli litt mer bevisst, kjenne på øyeblikket, gi oppmerksomhet til, trene og massere den omtalte «lykkemuskelen», booste «lykkehormoner», eller kanskje bare kjenne på gleden av å drikke rent vann fra et pent stettglass 😉
Med gode ønsker om en glad og lykkelig helg for oss alle.
Helene i Totenvika 🤗
