Det er snart jul 🌟
Noen gleder seg over evne, mens andre kanskje føler på vonde minner eller savn og lengsler etter noe som en gang var. Forventninger kan noen ganger være vanskelige å innfri, og fordi vi gjerne ønsker oss «det perfekte i morgen», forsvinner gjerne de små øyeblikkene av hverdagslykke i «tåkeheimen», uten å bli lagt merke til.
Det er noe med jul og forventninger. Litt melankoli og barnlig, boblende henførelse, hånd i hånd liksom. For noen kanskje mest melankoli, kanskje til og med sørgmodig tomhet. Det er ikke alltid like lett å akseptere at livet kan hende ikke ble til alt vi drømte om, og i skinnet fra julen kan gjerne troen på andres vellykkethet bli påtrengende og vanskelig å leve opp til.
La oss trå varsomt, gi rom og vise aktelse for hverandres forskjellighet❤️
«Christmas is a time when you get homesick – even when you’re home.» – Carol Nelson
Jeg er selv ikke så glad i julen. Jeg koser meg i adventstiden, med duftene og smakene, lysene vi sjenerøst tenner både ute og inne, konsertene og langsomheten vi tillater oss i møte med venner, de gode samtalene🥰 Selve julen kan der i mot lett bli overflatisk og føles litt vemodig for meg. Grunnen til dette ligger nok i at jeg hadde et spesielt og veldig nært forhold til min mor, som jeg ofte tilbrakte julen sammen med, og som jeg savner. Et savn det til tross er lett å bære, fordi jeg har vært heldig å ha hatt et menneske som henne i livet mitt.
«Å sakne folk er den finaste triste kjensla som finst» – Maria Parr
Julen hos min mor handlet aldri om overflod og pakker med ting jeg ikke hadde bruk for. Hun var sjenerøs, kunne gitt bort sin siste krone hvis det hadde gledet meg, men i stedet ødslet hun med sin omsorg og fargerikdom. Maten var aldri tradisjonell julemat, men vi satt veldig lenge til bords, pratet, drakk god vin, pratet enda mer, lo, delte gode historier, nøt å være sammen. Hun som meg, hadde ikke helt sansen for denne underlige skikken med å dra et vakkert tre inn i stuen, for å la det dø, men hun hang alltid noen julekuler på en plante og pyntet med lys og noen engler.
Min mor likte engler bedre enn nisser. Hun likte å gi komplimenter, fordi hun da fokuserte på å finne noe bra, noe positivt, noe å rose. Selvfølgelig for å glede andre, men også for å skape glede i eget liv. Hun kunne så absolutt dele vrede, var en engasjert og temperamentsfull dame, og kunne noen ganger også fryde seg med og over egen ergrelse, men lærte meg at undring er bedre enn irritasjon. Styrken har den som evner å ikke la andre styre sine følelser.
Litt som oksen Ferdinand og blomstene 😉 Julefavoritten vår. Etter at mamma hadde fått ergret seg over Dronning Sylvia sin tradisjonelle sending fra kjøkkenet på slottet. Det finnes av og på knapper også på svenske TV apparater, men dette var blitt tradisjon 😍- så fikk jula komme 🥰
«Christmas is not a Seasons it’s a Feeling» – Edna Ferber
For hva er egentlig lykke? Et litt for stort ord, pleide min mor si, oppblåst, pyntet på og fargelagt, men egentlig ikke så veldig komplisert. Det handler takknemlighet. Hun visste det, livet hadde satt sine spor hos henne som hos de aller fleste av oss.
Alle har vi en historie. Livet er på ingen måte en barmhjertig venn, og jeg er ydmyk for at noen har sår av levd liv som kanskje aldri vil kunne gro. I dyp respekt for at vi aldri kan forstå og vise nok omsorg for andres følelser. Livet skal likevel leves, og ingen eier som kjent lovnader om «den perfekt dag i morgen». Vi eier ikke engang morgendagen, og skal vi da la historier fra i går, skygge for dagens små porsjoner av glede?
Livet jobber på spreng i julen. Kaster oss inn i et hav av minner, lukter og følelser. Det er derfor den er så deilig. Og så vond – Kathrine Aspaas
Ord kan veldig lett bli tanker, tanker blir til ord og handlinger, tanker og handlinger styrer mitt liv, og det er NÅ – så perfekt som det kan bli.
Med ønsker om en lun, varm og minneverdig julehelg 🤗
Helene i Totenvika
