Kan hende er jeg litt rar. Jeg er nok det 😉
Jeg starter nesten alle mine dager med å søke etter de gode nyhetene. Nyhetene som kanskje får meg til å smile. Noe eller noen jeg kan heie på, gi oppmerksomhet, gi et kompliment. Kan hende er det en livsstil. Det gjør meg godt. Får meg til å føle at jeg er tilstede i meg selv, den jeg ønsker å være, det livet jeg ønsker å leve.
Jeg lærte av min mor at man skulle gi minimum 5 komplimenter hver dag. Både til andre, og til meg selv, men alltid ekte og vel fortjente. Smiger var ikke lov!
«Det handler om å søke etter det spesielle, det gledelige, det flotte hos enhver du måtte være så heldig å møte på din vei» – Anny Johanna, mammaen min
Jeg har alltid hatt evnen til å la meg begeistre, men er også en stor følelsesklump. Blir litt for lett rørt, og lar meg alt for lett påvirke av det triste og vonde, både i nyhetsbildet og hos venner. Derfor trenger jeg noen ganger ta en pause, en slags livbøye, en redningsvest. Ikke som virkelighetsflukt, men fordi jeg tror vi alle, og i hvert fall jeg, har behov for balanse, adspredelse og glede. Livet sin fargeskala har 4 farger, og uendelig mange nyanser, lysbrytninger i vårt eget øye.
«Vi trenger å kjenne at hjertet ler» – Marga Dijkmann
Det handler nok egentlig mest om at jeg er en kontrollfreak. En veldig stor kontrollfreak!. I den grad det er mulig vil jeg bestemme over min egen dag, bestemme selv når og hvordan resten av verden skal få lov til påvirke meg, prege min dag. En luksus jeg unner meg, og som jeg stadig minner meg selv om å være takknemlig for. Det er ingen selvfølge, og den kommer heller ikke helt av seg selv. Likevel er det valgene jeg selv har tatt, kanskje mer eller mindre bevisst, men likevel med høy selvinnsikt, og viten om hva jeg ønsker med mitt liv.
«Jeg vil bli den beste meg i hele verden» – Jahn Teigen
Livskvalitet trumfer livslengde for meg. Jeg er ingen sunnhetsapostel. Tror heller på godfølelsen, livsgleden og takknemligheten som den beste vitaminpillen.
Vi vet alle så altfor lite om morgendagen. Vi eier i prinsippet ikke mer enn det bitte lille øyeblikket her og nå. Det gjør også at alt blir veldig mye lettere å styre. Akkurat nå kan jeg velge å tenke på noe hyggelig, kanskje et koselig minne, smile og lure hjernen litt, til glede og gode følelser, som den igjen sender ut til resten av kroppen. Prøv gjerne, smil til deg selv i speilet, eller bare i løse luften, jeg lover hjernen vår er ufattelig lettlurt, etter kun sekunder styrer den smilet ditt😉 Litt forenklet kanskje, og i dyp respekt for alle som sliter med livet, men for alle oss med våre hverdagslige trivialiteter.
Jeg er nok litt rar, men det «funker» for meg.
Når jeg solgte butikken min for snart 2 år siden, måtte jeg med hånden på hjerte love en venninne å ikke gjøre noen form for avtaler før klokken 11.00, noen dag. Hun mente også at jeg i et helt halv år heller ikke skulle engasjere meg i noe. Den var verre, men jeg klarer stort sett å holde mine morgener hellige. Kun unntaksvis, og dersom det er veldig viktig, gjør jeg avtaler med noen andre enn min hund Sophus før klokken 11.00.
Jeg står opp, noen ganger før resten av verden, dusjer med utsikt til Mjøsa. Jeg har tre forholdsvis store vinduer på badet mitt, alle uten gardiner. Det kaller jeg frihet.
Jeg er nok mer enn gjennomsnittet opptatt av det estetiske. Det trenger ikke være vakkert i ordets rette forstand, men det må vekke assosiasjoner, invitere til refleksjoner. Derfor elsker jeg utsikten. Det å kunne se langt betyr veldig mye for meg. Likeså mine morgenturer med hund langs Mjøsa. Noen ganger med musikk på øret, andre ganger med vannets stillhet og fuglenes korsang. Eller også den befriende råheten når det blåser hardt. Hadde jeg vært hjemme i Bodø, hadde jeg kanskje våget å rope med vinden, men det tør jeg ikke helt her – enda. Kan kanskje være noe med at vinden er veldig mye sterkere ved havet, nord i landet. Kanskje følger også folket sitt temperament været, og da er vi nordlendinger kanskje litt dristigere og mer uberegnelige enn totningen. Hva vet jeg?
Jeg liker vær. Vind og regn, noen ganger bedre enn sol og sommer. I dag var det litt for varmt for å ta med Sophus (hunden) på tur, så det ble til «skyggelusking» og lek i egen hage, kaffe på trammen, imponert studie av bondens høsting av høy. Han jobber støtt, fra tidlig morgen til sent på kveld, men er alltid blid, bonden.
Nå blåser det «Bodøvind» over tunet vårt og sjøen. River i busker, blomster og trær . Skal man ha utsikt må man tåle litt vind. Kanskje det blir regn. Tenker det er bra for både folk og dyr – og bonden😉. Det er litt lummert, er varslet torden. Kanskje jeg bare dropper nyhetene. Tar heller en kveldstur til Mjøsa, og kjenner litt på naturkreftene. Når jeg kommer hjem tenner jeg lys for alle som jeg savner, og kanskje inviterer jeg meg selv på et glass vin 🥰
Det er etter regn at fuglene synger! – Bjørnstjerne Bjørnson
I dag har jeg ikke hatt noen avtaler – verken før eller etter 11.00. Det også er frihet. Jeg har likevel fått gitt i hvert fall 5 komplimenter.
Jeg er nok litt rar, men jeg er heldig. og jeg vant dagen! ❤️
Glad hilsen Helene i Totenvika
