Et rikt kulturliv er etter min mening en av forutsetningene for ei levende bygd, der folk vil bo og trives, drĂžmme, leve og ha det godt. Toten er ei kulturelt levende bygd. Det er jeg glad for! Siden jeg aldri har blitt trodd pĂ„ min beskjedenhet, tĂžr jeg ogsĂ„ innrĂžmme at jeg til tider kan fremstĂ„ en smule blĂŠrete nĂ„r jeg uhemmet skryter av sĂŠrlig Totenvika hvor jeg bor, men ogsĂ„ av Ăstre Toten kommune, som ei attraktiv bygd for store og smĂ„ kulturopplevelser.
«For mange som vurderer Ă„ bosette seg i vĂ„r region vil mangfold og kvalitet i kulturtilbudet vĂŠre vesentlig for bĂ„de bolyst og bli lyst«- Elisabeth Lund
Bortsett fra at jeg er temmelig avstumpet hva gjelder idrett, nesten uansett type idrett, er jeg svÊrt engasjert i kunst og kultur, sektorinndelt til det vi gjerne mÄ kalle Ändsliv. Litteratur, billedkunst, musikk, film, teater og andre skapende aktiviteter. Folk er kultur, og der folk og kultur mÞtes skjer noe nesten magisk. For meg handler kultur veldig mye om mennesker og mÞteplasser.
Noen mener at ogsĂ„ fotball er kunst, eller i hvert fall kultur. En arena der mennesker mĂžtes, og noen ganger gledes over resultatene. Jeg er som kjent ingen fotballentusiast. Likevel har jeg alltid latt meg fascinere av samholdet rundt «laget». PĂ„ tribunen stĂ„r mennesker fra alle samfunnslag, skulder ved skulder, i all slags vĂŠr, heier, jubler, synger, og noen ganger grĂ„ter for samme sak. Noe stĂžrre enn dem selv. Ekte fĂžlelser fĂ„r utlĂžp, kanskje ogsĂ„ grunnet i helt andre opplevelser, men aktivert av det som skjer pĂ„ «gressmatta» er de liksom legalisert og akseptert.
«VĂŠr litt gal mens du strever, for alle dĂžr, men ikke alle lever» – Per Fugelli
Kan hende er kultur som begrep, egentlig like elastisk som gummistrikken đ, mens mine interesser stort sett begrenser seg til det skapende.
Jeg elsker musikk! All slags musikk! Fra Opera til Rockâ n Roll, fra DDE til Franz Schubert. Jeg henter energi fra musikken, glede og trĂžst nĂ„r jeg er lei meg, drĂžmmer og melankoli, inspirasjon og refleksjon, rekreasjon og ro nĂ„r det trengs.
NÄ vil kanskje noen av dere rynke litt pÄ nesen, og dra litt pÄ smilebÄndet nÄr jeg trekker frem DDE og Rock, men i min verden er Bjarne BrÞndbo og Mick Jagger like gode kulturbÊrere som for eksempel Solveig Kringlebotn og Placido Domingo. Kanskje har jeg et heller ujÄlete og endog litt naivt forhold til mine kulturelle helter, og tenker det er det beste med mitt forhold til kunst og kultur. Friheten til Ä vÊre den jeg helst vil vÊre.

PÄ en mÄte gir det ogsÄ en plass, et slags rom, til alle oss som ikke bryr oss om fotball. Tro meg, vi er mange flere enn man kanskje skulle tro. Mediedekning og pengeflyt tatt i betraktning, skulle man kanskje tro at vi alle elsker ballspill, men den diskusjonen tar jeg heller i en senere blogg.
Kunst og kultur kan ogsĂ„ bevege, glede, inspirere, provosere, utfordre, engasjere til sĂ„ vel refleksjon som debatt. Trigge oss litt, kile oss litt i hjerne og hjerteâ€ïž. By oss frihet til Ă„ stille spĂžrsmĂ„l, mene, forstĂ„ eller kanskje Ă„ ikke forstĂ„.

Noen mener idretten er sÄ mye lettere Ä forstÄ enn kunsten, som kan vÊre litt mer svevende. Det er sÄ veldig mye i livet vÄrt vi ikke forstÄr. Da blir liksom idretten veldig hÄndgripelig. Ballen skal til riktig mÄl, vinneren er den som kommer fÞrst over mÄlstreken, hopper lengst, eller er mest utholdende. To stemninger, tap eller seier. For meg Äpner det abstrakte, det litt underfundige, litt vage et langt stÞrre spekter av muligheter. Sannheten har sÄ mange ansikter, den trenger ikke vÊre absolutt, og kan hende er min sannhet like riktig som din. Er ikke det flott?
«Landet vĂ„rt trenger flere kunstnere og fĂŠrre Ăžkonomer» – undertegnede
Uansett, tilbake til musikken.

Mitt musikalske sommersvermeri heter «MĂ„rrĂ„stund ved MjĂžsa», og er et allsidig repertoar av utendĂžrs morgenkonserter ved Peder Balke senteret. Med vidunderlige vakre omgivelser, med panoramautsikt til MjĂžsa og skulpturen av ĂŠrbĂždige Peder Balke (Henning Olav Espedal), inviteres vi til Ă„ bli kjent med dyktige musikere i alle sjangere. Stort sett med lokal tilknytning. Hver lĂžrdag fra mai til august, nesten uansett vĂŠr. Jeg har i hvert fall aldri opplevd at arrangementet har vĂŠrt avlyst, og det finnes som kjent ikke dĂ„rlig vĂŠr her pĂ„ Totenđ. Vi rigger oss til, noen ganger med egne stoler, kjĂžper kanskje en vaffel og en kopp kaffe, og starter helgen og lĂžrdagen med et for meg sanselig eventyr.

I stemningen fra konserten kan man etter pĂ„ gĂ„ tur langs MjĂžsa, eller besĂžke utstillingene i galleriet, studere veggmaleriene til Peder Balke, eller spise lunsj pĂ„ Gromt, stedets spisested. Er man i shoppingmodus, kan man ogsĂ„ kjĂžpe seg noe fint eller godt hos De 4 Ă„rstider, eller bare sette seg pĂ„ en benk i den vakre parken, nyte utsikten, spise is, kjenne pĂ„ luktene av roser, frodige landskaper og la tankene vandre pĂ„ sine egne stier. Nydelige Ăžyeblikk, verdt Ă„ samle pĂ„. Bedre start pĂ„ helgen kan man ikke fĂ„ â€ïž
Jeg tror vi trenger det, som folk og som land. Friheten til Ä bare vÊre der. Sakte tid har fÄtt sin renessanse! Vi er klare til Ä sette hverdagslivet litt pÄ vent
God sommerđ
Helene i Totenvika
