Jeg er sjelden sur. Noen vil kanskje protestere pĂ„ det, mens andre vil pĂ„stĂ„ at de aldri har sett meg sur. Jeg kan vĂŠre rasende sint, men sur er liksom ikke helt min greie. NĂ„ er jeg likevel surmaga og eddiksurâŒïž
Forleden var jeg i Oslo-byen for Ă„ spise lunsj med noen tidligere kolleger. Vi hadde ikke sett hverandre pĂ„ mange Ă„r og var klare for en lang og trivelig «mimrelunsj». Det ble det ogsĂ„! Vi hadde mange gode minner, og mye Ă„ oppdatere oss pĂ„. Maten var ogsĂ„ god, men servicen bokstavelig talt fravĂŠrende. Restauranten hadde valgt Ă„ erstatte sine servitĂžrer med QR koder. Likevel var teknologien for Ă„ bestille mat sĂ„ lite brukervennlig at selv de stakkars menneskene som var pĂ„ jobb i etablissementet ikke forsto Ă„ bruke den đ€ Etter hvert fikk vi imidlertid bestilt mat, men tross at vi bestilte sĂ„nn noenlunde samtidig, og fra samme bordnummer, var det rundt 20 minutter mellom at fĂžrste og siste jente fikk maten. NĂ„r vi bemerket dette ble vi avspist med at sĂ„nn mĂ„tte det bare vĂŠre. Systemet klarte ikke Ă„ samle bestillingene etter bordnummer. Egentlig et lite paradoks, siden Ă„ sortere etter nummer er noe teknologien virkelig gjĂžr raskere og bedre enn oss mennesker.

Drikke ble for komplisert Ă„ fĂ„ til sammen med maten, sĂ„ den mĂ„tte vi kjĂžpe i baren, som var betjent đ
Det skal i rettferdighetens navn nevnes at dette ikke var noen gourmetrestaurant, men de omtaler seg som restaurant, og har serveringsbevilling for alkohol. Hvordan de ivaretar forpliktelsene som fĂžlger en skjenkebevilling vites ikke.
«Nothing is permanent in this word, not even our troubles» – Charlie Chaplin
Et annet jentegjeng jeg tilhĂžrer har store planer om Ă„ invitere til en forholdsvis stor kongress, og jeg hadde fĂ„tt i oppdrag Ă„ sjekke ut tilgjengeligheten og innhente pristilbud fra noen hoteller. Dette er en kjent bransje for meg. Jeg har selv jobbet pĂ„ to av hotellene jeg skulle sjekke ut. Dog for et antall Ă„r siden. Jeg husker likevel godt gleden med Ă„ skape noe helt spesielt for gjestene, lysten og motivasjonen til Ă„ utfordre meg selv og kanskje overgĂ„ gjestenes eventuelle forventninger – ikke bare til hotellet der jeg jobbet, men ogsĂ„ til destinasjonen.

Etter Ă„ ha tastet meg gjennom diverse valg og endelĂžs venting i tre runder, heldigvis uten «ventemusikk», kom jeg endelig frem til et menneske som hadde som jobb Ă„ svare telefonen. Jeg er veldig usikker pĂ„ om jeg her skal utnevne henne til noen servicehelt, men hun viste stort engasjement i Ă„ fortelle meg alt hun ikke kunne hjelpe meg med – deri blant Ă„ gi meg noe tilbud. Jeg fikk klar beskjed om at alle priser var Ă„ finne pĂ„ hotellets nettside. Der kunne jeg ogsĂ„ sjekke om de hadde plass til en sĂ„pass stor kongress pĂ„ Ăžnsket dato. NĂ„r jeg prĂžvde meg pĂ„ Ă„ spĂžrre om opplevelser de kunne anbefale og bankettmeny, fikk jeg beskjed om at dette ogsĂ„ var Ă„ finne pĂ„ hotellets hjemmeside. Jeg fikk heller komme tilbake til henne nĂ„r vi hadde bestemt oss for hvilken «pakke» vi Ăžnsket, hvis jeg da ikke fikk til Ă„ bestille denne fra nettsiden! Jeg rakk ikke engang Ă„ si «takk» fĂžr samtalen var slutt.
âThere is nothing permanent except changeâ Heraclitus
Dessverre er ingen av disse opplevelsene unike. Vi har alle lignende opplevelser nesten hver eneste dag – og vi finner oss i det. SĂ„nn har liksom verden blitt. Vi booker selv vĂ„re billetter, sjekker selv inn vĂ„r bagasje, og skanner selv vĂ„re varer i butikken. Vi kommuniserer med chatbots, med eller uten navn og mer eller mindre brukervennlige, bĂ„de i banken og i forsikringsselskapet. PrĂžver vi Ă„ komme i kontakt med med et menneske, presenteres vi en lang rekke med tastevalg, for Ă„ kanskje bare komme tilbake til den samme chatboten.
Det kan nok vĂŠre jeg nĂ„ avslĂžrer jeg meg selv som historisk, men jeg har faktisk opplevd at bensinstasjoner var betjent av mennesker som kom ut til meg, fylte opp tanken min og tok betalt, uten at jeg forlot bilen. Det var fantastisk. Blide var de ogsĂ„ đ Nesten uansett vĂŠr. Jeg hadde gjerne betalt ekstra for Ă„ fĂ„ denne service tilbake. Har til og med lanserte som en forretningside.

Jeg har ogsĂ„ opplevd Ă„ fysisk gĂ„ til banken for Ă„ betale mine regninger, gjerne med fysiske penger. Bortsett fra at dette var veldig trygt og hyggelig nĂ„r jeg som ung jente flyttet fra BodĂž til Oslo, og kunne bruke Nordlandsbanken hvor alle kjente meg, er dette ikke noe jeg savner. Det var likevel noe med dette «alle kjente meg» đ MĂžtet med menneskene som bĂ„de hadde et genuint Ăžnske om, og som jobb Ă„ hjelpe meg đ„°
Jeg er digitaliseringsoptimist, og jeg tror ogsÄ jeg vil vÄge Ä kalle meg selv visjonÊr og fremtidsrettet. I takt med den teknologiske utviklingen og hvordan den pÄvirker oss, har den ogsÄ gitt oss enorme muligheter til sÄ vel lÊring som innovasjon. Kanskje sÊrlig innen helsesektoren, i skolen og for smÄ og mellomstore bedrifter. Alt selvfÞlgelig forutsatt at vi veldig snart for pÄ plass et internasjonalt lovverk som sikrer etisk og rettferdig bruk og utvikling av teknologien. Jeg tÞr likevel minne om at den samme teknologien som Äpner muligheter til uregelmessig bruk, ogsÄ skaper muligheter til Ä avslÞre misbruk.
«Intelligence is the ability to adapt to change» – Stephen Hawking
Innovasjon handler i min verden om forbedringer eller kanskje Ă„ skape noe nytt. Teknologisk utvikling handler om Ă„ skape muligheter til innovasjon. QR koder og nettsider som erstatter motivasjon, engasjement, kompetanse og yrkesstolthet hos ansatte handler ikke om innovasjon. I beste fall handler det om kostnadsbesparelser og midlertidig bedret bunnlinje. Kall det veldig gjerne keiserens ny klĂŠrđ

Fremskrittene i teknologisk utvikling gir nesten uendelige muligheter til Ă„ optimalisere sĂ„ vel pasientbehandling som kundeopplevelser. Jeg hĂ„per inderlig, fra dypet av mitt hjerte, at tiden teknologiske lĂžsninger frigir oss fra rutiner og standardiserte oppgaver, blir brukt til mĂžte kunden, pasienten, eleven, ansatte, mennesker i sannhetens Ăžyeblikk – ikke til Ă„ spare kostnader. I motsatt fall er det teknologien som styrer oss, og ikke omvendt.
Helse- og ikke minst eldreomsorgen mangler hender, skoler og andre utdanningsinstitusjoner mangler hoder. Det samme gjĂžr nĂŠringslivet. La oss bruke teknologien for det den er verdt.
Kan ikke fri meg fra et lite sleivspark til slutt. QR stĂ„r egentlig for «quick response», og er egentlig ingen ny teknologi.
Menneskelig hilsen fra Helene i Totenvika
