Noen har sagt at «å ikke få sove er en ensom ting» Jeg kan like denne formen for ensomhet. Kanskje fordi jeg egentlig ikke er alene. Jeg har alltid en hund sammen med meg, og han har lært at “mors” søvnløshet ofte kan bli til lange turer før andre hunder har stått opp. Han liker ikke andre hunder. Han er egentlig redd dem, men det snakker vi ikke så høyt om 😉 Han er en terrier må vite, med mot som en sulten løve, og da er det liksom litt mer uforferdet, overlegent og fryktløst at han bare ikke kan like dem. 😉
Kan være det finnes noen på 2 ben som bruker samme taktikk. Hva vet jeg?
Uansett, nå skal vi ut på tur, til og med før bonden har stått opp. Ingen andre hunder, bare måneskinn, soloppgang, noen rådyr og oss to. Herlig.
Det er isete og gresselig kaldt, men vi kjenner likevel litt på forventinger til vår. Vinden de siste dagene har liksom vært ute i vårens ærend. Gjort sitt beste for å blåse vinteren over Mjøsa til Hamar. Her i Totenvika, på rette siden av Mjøsa, er vi klar for vår.
Vi må selvfølgelig fortsatt vente litt på vårsolen, men det sterke lyset fra dagens soloppgang vekker drømmer om småsko uten pigg, gåsunger, hestehov og ikke minst fuglesang og duftene av naturen som våkner og spirer. I dag er det fortsatt ull i flere lag, skjerf, votter, lue og icebugs.
«Man har ikke levd forgjeves hvis man har hørt fuglesang om våren» – Chang Chao
Våren er min favoritt-årstid, kanskje litt delt med høsten, men det er likevel noe helt spesielt med våren. En ny begynnelse, slutten på vinteren, duftene – jada gjødsel og våt jord også. Lydene fra alt som våkner til liv, og fuglenes stemningsfulle sang i blandet kor. Gleder meg!
Av mammaen min har jeg lært at livet er for kort til å ikke unne seg en fredag midt i uken. Hun sa også «husk å være litt snill med deg selv – hver dag» Hjemme venter knekkebrød med Misværost og solbærtoddy ☺️
I morgen er det kvinnedagen. Fortsatt er dette en viktig dag – dessverre.
Tradisjonen tro lager jeg min egen «plakat» i anledningen dagen. En slags hyllest, ros og ære til alle jenter som har imponert meg og gledet meg gjennom året som gikk. Det er en veldig hyggelig tradisjon. Jeg tror for de som får navnet sitt på plakaten, men kanskje mest for meg. Først og fremst er jeg glad for at jeg at evner å la meg begeistre og imponere. Dernest er det fantastisk hyggelig å tenke på hver og en av jentene som får plass på plakaten, og grunnene til at akkurat hun får sin plass. Det er garantert noen jeg glemmer. Det er så mange engasjerte, dyktige, herlige jenter, og selvfølgelig også menn og gutter. I likestillingens navn burde jeg kanskje også gitt plass til disse. Kanskje neste år. Da har plakaten 10 års jubileum. Kanskje jeg da lager plakaten over alle gutta som fremmer, hyller og heier på damene sine. Det må jeg tenke på.
Her er i hvert fall årets plakat!
Gratulerer med dagen jenter ❤️
