Overskriften til denne bloggen er et sitat lånt av Lill Regine Skaug. Lill Regine har vært en av deltakerne i årets utgave av The Voice, men gikk dessverre ikke videre i konkurransen – tross hennes mesterlige versjon av Faraway look i fredagens episode av programmet (21/4)

Selv om Lill Regine ganske sikkert var skuffet over å ikke gå videre til «live» og «finale», takket hun raust sine mentorer og alle vi ikke ser, men som likevel bidrar aktivt til programmets suksess.

«Dekk er fine folk!»

Sjenerøsiteten, den enkle, men rause omtanken i Lill Regine sine ord, den koselige dialekten. Jeg måtte google. Var hun totning? Det forteller ganske mye mer om mitt inntrykk av, og mine erfaringer med Toten, enn om Lill Regine og meg, at dette ble min umiddelbare reaksjon. Litt til ettertanke – både for politikere, by-/og stedsutviklere, markedsførere og alle oss andre som bare er glade i stedet der vi bor. Det er det denne bloggen skal handle om, hvordan vi tenker på, og snakker om stedet der vi bor.

Her om dagen kunne jeg lese i Toten Idag at Vestre Toten Kommune ville gi driftstilskudd over flere år til Ella Fiskum og hennes R.E.D Residency . I kommunaldirektørens innstilling kunne man lese;

«For mange som vurderer å bosette seg i vår region vil mangfold og kvalitet i kulturtilbudet være vesentlig for både bolyst og bli lyst«

Fantastisk! HEIA! HEIA! HEIA!

Opplevelser av kultur, enten det er idrett, musikk, kunst, dans, eller annet foreningsliv er viktige for oss mennesker. Teknologisk utvikling gjør at veldig mange av oss kan arbeide fra nesten hvor vi måtte ønske å bosette oss. Vi er ikke lengre avhengig «å stemple inn» på en arbeidsplass. Vi trenger ikke lengre tenke på å bo sentralt, nært kommunikasjons-knutepunkt i en by, der det er mulig å finne interessante arbeidsgivere med spennende arbeidsoppgaver. Noen vil selvfølgelig fortsatt foretrekke å bo i et sentrum av begivenheter og sosialt liv, men mange vil velge dette bort.

Personlig har jeg valgt å flytte til vakre Totenvika ❤️, i et mer enn 200 år gammelt hus, med stor tomt. Jeg har tre store vinduer uten gardiner på mitt bad, og kan se Mjøsa fra dusjen. Jeg kan starte dagen med kaffe på trammen, eller gå en lang og deilig tur med min hund langs Mjøsa – før verden har stått opp. For meg er dette frihet og livskvalitet. Jeg er likevel meg, med alle mine rare ting 😉, og kunne ikke valgt dette livet, uten at der fantes en visjonær kommune og et godt nabolag.

«Hær er det fine folk!»

Mennesker, gode nabolag, natur og vann er viktig for meg, men Toten har likevel veldig mye mer av det jeg liker. Peder Balke Senteret med spennende utstillinger og morgenkonserter hver lørdag i sommerhalvåret. Urbane Totninger som trekker fulle hus både her på Toten og på Chat Noir. Østre Toten Storband , et av Norges beste storband og Jazzturer med Skibladner og Gosen Gla’jazz. Vi har Knut Anders Sørum, Songs from the Sea og BAadesKen. Vi har Norges høyeste grønne hus, kornsiloen på Lena, tegnet av Arne Arneberg. Midt i matfatet er vi også midt i Mjøslandet, innenfor rimelig reiseavstand til Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Jessheim, Lillestrøm og Oslo, og Østlandets bredeste kulturtilbud. For ikke å glemme Gardermoen, foajéen til resten av landet og verden. Vi har mange grunner til å være stolte, selv om vi kanskje er dårligst i landet på kollektiv transport. Kan hende skulle vi hatt større politiske muskler, hva vet jeg?

I Lillestrøm, der jeg bodde før jeg flyttet til vakre Totenvika, gikk jeg under navnet «Heia Helene». Jeg liker å heie på alt som er bra – særlig der jeg bor. Mest for min egen del. Jeg er opplært til å gi ærlige komplimenter og være stolt av det stedet jeg bor. Derfor starter jeg alle mine dager, med å søke etter de positive nyhetene, noe jeg kan heie på. Det gjør veldig mye med min egen dag. Jeg er en stor følelsesklump, og finner lett grunn til begeistring.

Likevel er jeg også et rasjonelt, politisk og samfunnsengasjert menneske, som forstår at kommunens tjenester er et «speilbilde» av kommunens økonomi. Skal Østre Toten kommune kunne innfri våre forventninger til kommunen, må de ha inntekter fra så vel innbyggere som næringsliv.

Derfor heier jeg på kommunen og naboer, næringsliv og idrettsutøvere, kunsten og kulturen, frivilligheten og «fine folk» 😉, høylytt, jublende og begeistret.

Satt litt på spissen, kanskje, men jeg våger likevel påstanden at store deler av ansvaret for å skape inntekter til kommunen henger litt på deg, meg og våre aktiviteter. Handler vi der vi bor, eller i en kinesisk nettbutikk? Bruker vi det lokale kulturtilbudet, treningssenteret, frisøren, elektrikeren…?

«Alt henger sammen med alt» – Gro Harlem Brundtland

Heier vi på, eller viser vi vår entusiasme, forteller vennene våre, hvor fint vi har det her vi bor? Min gamle far sa alltid det forteller mye om deg som menneske, hvis du velger å bli i en situasjon du klager over til andre. Det finnes absolutt ingen oppdrift i å klage på noe du selv ikke har vilje til å forbedre.

«Du får det som du fortjener det«

Hva så med pressen? Kan være vil noen arrestere meg når jeg hevder at lokalpressen også bærer ansvaret for et velfungerende samfunn der de virker. De viktigste nyhetene skjer ofte i hverdagen og der vi bor. Ofte er de også positive, men på mystiske omveier klarer de likevel å få noen kritisk vurderinger i overskrifter og ingresser.

Her på Toten har vi i hovedsak to lokalaviser, Toten Blad, Toten i dag. Jeg opplever begge som både publikums- og næringsvennlige, bevisst sitt samfunnsansvar som lokalavis, skriver de velvillig og positivt om alt som skjer, enten det er lokale idrettshelter eller lokale arbeidsplasser. Det betyr ikke at de legger bånd rundt sine tastaturfingre hvis det skulle skje at hendelser krever journalistens kritiske søkelys. Samfunnsengasjementet er både strengt og våkent. Ganske sikkert er det «fine folk»❣️

Kan være er det noe med det åpne, vakre landskapet her i Totenvika. Jeg tror det gjør noe med oss mennesker at vi kan hvile øyet på noe langt borte. Likeså å se vann. Mjøsa er kanskje ikke å sammenligne med det store uendelige havet, og har heller ikke luktene og temperamentet. Mer kanskje harmoni og balanse, men stemmingene og lyset skifter fort, noen ganger fra time til time, og inviterer i hvert fall meg til refleksjoner og vidsyn. Mangel på uendelighet kan kanskje også føles trygt, godt og en dog gunstig i landets mest fruktbare jordbruksområde.

«Vi er fine folk!»

Vinteren trives så godt her på Toten, at den gav oss en 1/2 meter snø i dag, men i morgen er det igjen vår, for våren trives også best, her på Toten 😉

Stolt og glad hilsen fra Helene i Totenvika 🤗

.